Norske veier har aldri vært tryggere

Norske veier har aldri være i bedre stand eller tryggere enn de er i dag.

– Vi har en høy sikkerhetskultur og en kollektiv norm om at vi ønsker å ha det trygt og godt. Det er med på å øke sikkerheten i trafikken, sier Bård Morten Johansen, seniorrådgiver i Trygg Trafikk.

31. januar 2018

Tiltakene for trafikksikkerhet i Norge er mange. Dette arbeidet har vært planmessig over lang tid. Det er blitt sett på årsakssammenhenger i de alvorligste ulykkene, og kunnskapen som finnes om hvordan tiltakene virker.

– Det er mange ting som fungerer, men mye er dyrt og vil ta lang tid. Derfor er det er viktig å prioritere riktig med tanke på tiltak som skal iverksettes, sier Bård Morten Johansen, seniorrådgiver i Trygg Trafikk.

Fysisk bedre veier

Høyere standard på veiene har vært med på å redusere antall ulykker og skader. Fokus på hovednettet hvor det tidligere har oppstått mange ulykker er økt, og det er blitt satt opp flere kilometer med fysisk skille for å minske antall ulykker som oppstår hvor begge kjørefelt er involvert.

– Når veier skal oppgraderes er det i mange tilfeller ikke plass til å utvide disse. Det resulterer i at nye veier blir laget i stedet. Vi har mye vanskelig terreng her til lands så det er nok av utfordringer å løse, men sakte men sikker blir norske veiene bedre, forteller Johansen.

Gjennomsnittfartsmåling og holdningskampanjer

Fartsnivået i trafikken er én av de viktigste faktorene som spiller inn i ulykkesbildet i Norge.
Det er blitt satt opp flere fotobokser og gjennomsnittsfartsmålinger de siste årene som er vist svært effektive mot kjøring i høy fart – spesielt i tunneler. Mange steder er de høye hastighetene nesten borte.

– Sjåførenes valg av hastighet er atskillige bedre i Norge enn i mange andre land. Vi har flere tiltak for å opprettholde dette, én ertrusselen for å bli tatt av politiet og i fartsmålinger, sier Johansen.

I tillegg til fartsmålinger har holdningskampanjer og påvirkningsarbeid – spesielt rettet mot ungdom – hatt betydning. Tallene på ungdomsulykker er redusert, og de er betraktelig bedre enn tidligere. Arbeidet har foregått både på kommune- og fylkesplan der frivillige og profesjonelle har gått sammen for å få ungdom til å tenke seg om, i den mest utsattetiden i livet.

– Det er et flott og ikke minst viktig arbeid som gjøres rundt om i landet. Jeg må også legge til at vi sannsynligvis har verdens beste kjøreopplæring. For mange oppleves den som kostbar, men man ser at det er det vel verdt, forteller Johansen.

Han forteller at kjøreopplæring i Norge legger vekt på mer enn kun å lære og kjøre bil. Det er en kombinasjon av å få tilegnet kunnskap om trafikksikkerhet, kjøreopplæring og å ha riktige holdninger i trafikken.

Bedre bilteknologi

Ny og bedre teknologi utviklet av bilprodusenter har også medvirket i et lavere antall ulykker i trafikkbildet. Nye former for sikkerhetsteknologi og førerhjelpsystemer gjør det tryggere i for både for sjåfører, syklister og fotgjengere.

Sensorer og varsling av farer i trafikken, passivt sikkerhetsutstyr som karosseriets kollisjonsegenskaper og ikke minst bilbeltevarsling beskytter nårkollisjon eller utforkjøring inntreffer. Aktivt sikkerhetsutstyr der systemer styrer bremsene, hjuloppheng, lys, samt førerhjelpsystemer bidrar i tillegg tiltryggere trafikk.

Johansen forteller at kjøretøyparken i Norge ikke spesielt ny, men den gjennomsnittlige bilen i Norge likevel er god nok til at bilen beskytter passasjerene bedre enn tidligere.

– Gjennomsnittsalderen på en bil i Norge er ca. 10,5 år. Flere og flere bytter derimot ut den gamle bilen sin mot en ny modell, som selvfølgelig er svært viktig i arbeidet for å redusere antall ulykker. Risikoen for å miste livet eller bli alvorlig skadet i trafikken blir så mye som halvert om du kjører ny bil, avslutter han.

Norske veier har aldri vært tryggere