
Statsbudsjettet 2021
Finansministeren legger frem det som med ett viktig unntak kanskje er tidenes beste statsbudsjett for alle som har bil. For nesten alle. Ganske ufortjent får han likevel saftig kritikk fra flere hold for en rekke småting. Det eneste urovekkende som virkelig betyr noe har vi likevel ikke sett at noen tar tak i.
Departementet bruker mye spalteplass på å forklare logikken bak og behovet for et nytt og bærekraftig avgiftssystem som tar hensyn til eksterne kostnader. Kort kan det oppsummeres med at den som skaper kostnaden skal betale for seg. Basert på det prinsippet virker de endringene de gjør riktige og som en passe forsiktig start. Trolig kommer det mye mer til neste år.
Særinteresser
Politisk opportunisme og særinteresser kniver om oppmerksomheten hver gang Statsbudsjettet fremlegges. Alle har en syk mor å gråte for eller en politisk mynt å slå. Noen vil si at å innføre trafikkforsikringsavgift (den tidligere årsavgiften) på elbiler er håpløs elbilpolitikk og det motsatte av hva vi trenger. Det er snakk om drøyt fem kroner om dagen. Det har mest sannsynlig null å si for hvor mange elbiler vi får på veiene neste år. At hybridbilene har så supergunstige avgifter som de faktisk har er en overlevning fra tiden før det fantes særlig gode elbiler på markedet. Nå strammer Regjeringen noe inn på de gunstige reglene for disse bilene, til forventet kritikk fra de som kommer ugunstig ut av det. Sett i lys av utviklingen i markedet og elbilteknologien virker innstramningen helt riktig. Det er en håndfull slike lett angripelige ting i budsjettet som ulike særinteressegrupper kritiserer. Slik har det alltid vært. Det er vel de færreste som liker avgifter, så det er ingenting her som sjokkerer.
Staten skal ha inntekter
Regjeringen er helt klar på at de vil ha inntekter, les avgifter, fra bilsektoren. I 2015 var inntektene 30 milliarder, i år blir de ca. 20 milliarder. Dette fallet vil de stoppe. De som måtte ha håpet på at vi skulle skli stille inn i et lavavgiftsregime for bil bør svelge skuffelsen først som sist. 10 mrd er mye penger, selv i et budsjett på 1400 mrd. Noen avgifter må øke.
Bærekraft
Avgiftssystemet i dag er bygget for en fossil verden. Når alle eller nær sagt alle solgte nybiler allerede om fem år – etter planen – er elbil, så funker det bare ikke. Alle skjønner at null avgifter på elbil og samtidige avgiftsinntekter fra elbil ikke går i hop. Derfor bruker Finansdepartementet mye plass på å argumentere for et bærekraftig avgiftssystem og en glidende overgang til det. Logikken fra deres side er krystallklar og de justeringene som nå gjøres må sees i det lyset. Det hadde vært mye verre om det hadde kommet for eksempel moms på elbilene neste år, samtidig som 1000-vis av kunder har kontrakt for levering utpå nyåret. Det ville vært kritikkverdig. For personbilene kunne Statsbudsjettet alt i alt neppe vært satt sammen på en bedre måte. Det var ingen store overraskelser, det var gjennomarbeidet og det bevarer forutsigbarheten man har hatt de senere årene.
Uklart for varebilene
Det ingen, hverken Regjeringen eller kritikere har tatt godt nok tak i er elvarebilene. Det kan se ut som om hele det politiske miljøet og hele byråkratiet i departementene har undervurdert kompleksiteten i å få til en overgang til elektriske varebiler. Det er noe helt annet å fase ut en flåte på 10 eller 100 dieselvarebiler til fordel for eldrevne biler, enn det er å kjøpe seg en elbil privat og lade på gårdsplassen. Ladeinfrastrukturen er ofte en showstopper for bedrifter når de tenker på å skifte over til el. De kan investere i å bygge det opp, men investeringen må avskrives over mange år og bedriftene kvier seg for å gjøre det om de ikke vet hvilke vilkår som gjelder for engangsavgifter, for bompenger, parkering, osv. fremover i tid. Naturlig nok.
Det nærmeste næringslivet var i å få tydelige og forutsigbare rammebetingelser for sine investeringsbeslutninger rundt elvarebiler i det fremlagte budsjettforslaget var dette:
«Endringer i bilavgiftene vurderes i forbindelse med de årlige budsjettene. Det er svært vanskelig i dag å anslå virkningen av fremtidige endringer i bilavgiftene, blant annet fordi vi i dag ikke vet hvilke bilmodeller som vil være tilgjengelige i fremtiden, hvilke kvaliteter disse bilmodellene vil ha og til hvilken pris. Bilavgiftene vedtas dessuten, i likhet med øvrige skatter og avgifter, for ett år av gangen. Vurderinger av konkrete endringer i bilavgiftene må inngå i de årlige budsjettprosessene, og tempoet i overgangen til et fremtidig bærekraftig bilavgiftssystem må vurderes ut fra hvordan de samlede endringene i bilavgiftene vil påvirke proveny, miljø og andre politiske målsettinger. Regjeringen vil derfor komme tilbake med konkrete forslag til endringer i bilavgiftene i kommende statsbudsjett.»
Dette er langt fra krystallklart og lite imponerende. Det virker som om departementet har brukt mye tid på personbilene, og gjort en god jobb med det, men ikke har rukket å jobbe seg igjennom varebilproblematikken. Skal elvarebiler ha incentiver eller ikke? Hvor lenge og hvor kraftige? Hvilke? Så lenge sitatet ovenfor må inngå i bedriftens investeringsbeslutninger er det lett å skjønne at skiftet til elvarebil går tregt. Synd, fordi elvarebilene er blitt bra, men det alene er ikke nok. Salget ligger svært langt bak personbilene. Næringslivet og beslutningstakere trenger tydelighet og forutsigbarhet. Slik det ser ut kommer dette dessverre ikke før tidligst om et år.
Oktober, 2020